Sideblikk

Jeg må innrømme jeg ikke egentlig blir så engasjert rundt fremmede flagg-debatten som har vært i media den siste tiden. Skal utlendinger få ha fremmede flagg i norske barnetog eller skal vi kreve full oppslutning rundt det norske flagg siden det tross alt er den norske grunnloven sin bursdag?

La meg bare si det så jeg har fått sagt det: Det bryr meg midt i ett visst sted hvilke flagg som kan beskues i 17. mai tog omkring i landet. Men siden jeg er født og oppvokst i Bergen har jeg etterhvert både utviklet en toleranse for kranglefanter og andre symboler enn de pur nasjonalistiske, vi har jo alltid hatt både utkledde studenter og buekorpsfaner i våre parader på nasjonaldagen.

Jeg har forresten selv syndet med andre flagg enn det norske 17. mai, tror jeg hvertfall. Da jeg var liten gikk jeg i den internasjonale barnehage, og om jeg husker rett brukte vi lang tid på å tegne flagg fra ulike deler av verden som vi kunne smykke oss med i vår del av barnetoget. Flesteparten av oss var norske, og var egentlig mest opptatt av ballongene og enchiladasene som ble solgt på Festplassen hvert år, om jeg er ikke så bekymret for om jeg skjønte hva jeg ropte hurra for.

I voksen alder har min begeistring for både enchiladas og ballonger avtatt betraktelig, og dermed også for nasjonaldagen. Ikke har jeg noen unger heller, så poenget med å dra inn til sentrum av en hvilken som helst by akkurat den dagen du kan vedde på at sjangsen for å stå i kø er størst er synkende. Hvertfall om man skal drive og grine over hvor vanvittig skuffet man blir over alle flaggene som ikke er norske. Samtidig skjønner jeg heller ikke griningen over de som vil med seg utenlandske flagg for enhver pris. Hva er det med uviktige, prinsipielle saker som får folk til å bli så forbanna?

Som en som har gått med et utenlandsk flagg i barnetoget for årevis siden kan jeg fortelle at det er liten sjangs for at det blir en flaggkrig: “Hvilket land er best representert i 17. mai toget, hva skjer i årets tog, har Sverige en sjangse? Storfavoritten Pakistan taper nok fordi alle pakistanerne har med seg norske flagg i år.”

Jeg skjønner ikke engang hvorfor jeg gidder å skrive denne bloggposten, for selv om det virker som jeg egentlig er engasjert er hovedbudskapet mitt: Jeg driter i det.

Flaggene har aldri vært det viktigste i min 17. mai feiring, anyway. Hva blir det neste? Ingen bilder av amerikanske disneyprinsesser på årets gassballonger? Isåfall skal jeg vurdere å kaste meg inn i debatten og ta et standpunkt. Men bare om vi samtidig kan diskutere andre alternativer til menyen enn enchiladas, pølser og is.