Sideblikk

Nå har jeg skaffet meg en blogg igjen, og jeg lurer jo litt på hva eg skal blogge om. Skal jeg skaffe meg en nisje? Blogge bare om moter og klær eller bare om politikk eller bare om livet og verden og sånt?

Jeg kommer ikke unna politikk. Jeg er feminist, jeg kan like gjerne bare si det, for det kommer til å skinne så utrolig gjennom. Men er jeg noe mer enn en feminist og kan jeg bevise for alle som tror at feminister er trøtte, kjipe damer som bare syns verden er vond at de tar feil? Jeg er nå for faen ikke en kjip og trøtt dame, ikke engang meningene mine. Jeg syns jeg er ganske så spretten i meningene mine, jovial og er det noen som forstår mannsgriser så er det jo jeg. Snill jente.

Det er den ene siden. Jeg forstår dem så godt, alle guttene som har tatt meg på rumpen opp gjennom tidene, de er bare produkter av sin egen samtid. Så unnskyld dem, de er uansett ikke så vanvittig spennende. Jeg er kanskje ikke så spennende jeg heller, sånn helt egentlig, så det er kanskje like greit å la personfokuset ligge. La meg skrive om temaer jeg er opptatt av, nyheter og meninger som provoserer meg og for all del, la oss snakke om mote og sminke, for jeg driver jo på med det også. På en slags destruktiv måte. Destruktiv, sier du? Ja for eksempel kjøpte jeg i dag en krem mot appelsinhud, for jeg kjente på meg at bikinitidene nærmer seg og nok ett år må jeg vise de uperfekte lårene mine som ikke står til en standard jeg heller ikke helt er enig i. Og jeg må si at jeg tar tilbake de hånlige tankene mot alle skjønnhetsopptatte blondiner med oransje hud, for det er faktisk ikke så lett å få en brunkrem til å bli nettopp brun og ikke oransje.

Det er også derfor jeg er feminist. En kan jo alltids kreve lik lønn for likt arbeid, men jeg syns kanskje det ikke er nok? Jeg vil at fokuset vi gir hverandre, og som diverse selskaper bidrar til kanskje kan endres en smule. For når jeg står på badet og gnikker meg inn med cellulittkrem og lurer på om det er kremen eller gnikkingen som til slutt vil ta kverken på appelsinhuden, så kunne jeg jo gjort noe bedre. Lært meg om hva alle de ulike rentene betyr, eller søkt litt på nettet om renteoppgangen eller kanskje lest en bra bok. Eller hørt på kul musikk eller sett Mon Oncle som jeg aldri får sett fordi jeg alltid heller har lyst å se Frustrerte Fruer.

Derfor blogger jeg denne gangen anonymt. For dette blir meg helt usensurert, så kan dere jo spekulere i om dere kanskje har lest den tidligere bloggen og egentlig vet hvem jeg er? “Jaha, hun har appelsinhud, jeg tror jeg er på sporet”. Lykke til med det, inntil videre er jeg svært så fornøyd med min anonyme tilværelse.